Stig Riise Pettersen

Your ePortfolio

...det kommer an på å forandre den Subscribe to this blog

Mer idiotstatistikk

Jeg har tidligere vist til statistikk som liksom skal si noe om tilstanden ute i de mange offentlige velferdstjenestene www.itslearning.com/rfk/79172/blog/

Sjølsagt burde jeg ha tenkt meg at det i forbindelse med valgkampen dukker opp enda mer idiotstatistikk - men blir likevel like frustrert hver gang avisene (og NRK for den del) klarer å trykke ut av seg "statistikk" som skal kåre den "mest effektive" eller "beste" kommunen å bo i. Denne gangen er innsatsen doblet  - i 2010 kunne staten "spare" 15 milliarder, i år kan kommunene "spare" 29 milliarder. Og i 2012 kombinerer man vel stat og kommuner, og finner ut at "Norge" kan spare 60 milliarder??????

Når det gjelder helt enkle ting som:"Her betaler du høyest renovasjonsavgift" - så er det NESTEN meningsfullt å sammenlikne ulike kommuner. Men bare nesten. Dersom det er målsettingen for DEG å bosette deg i den kommunen som har den absolutt aller laveste avgiften, kan det være meningsfullt. Men de aller fleste av oss vil i tillegg spørre HVORFOR er avgiften lavest? Er kommunen dårlig på gjenvinning? Tømmes det sjeldnere enn i nabokommunen? Og: Er det andre ting som gjør kommunen attraktiv (eller eventuelt ikke attraktiv) å bosette seg i? 

Nuvel - Aftenposten påstår den 5. september at "kommunene går glipp av 29 milliarder" - http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4217574.ece 

 Forutsetningen er at alle kommuner skal "produsere"  tjenester" til samme pris som "den mest effektive"  -  som i seg sjøl er det skjære tøv. Forutsetning nummer 2 er at det ikke er noen som helst sammenheng mellom "effektivitet" og kvalitet. Forutsetning nummer 3 (som det ikke sies noe som helst om) er at de ansattes arbeidsvilkår er de samme i de mest "effektive" som i de minst "effektive" kommunene. Alt tatt i betraktning, er det eneste undersøkelsen sier noe om er at noen kommuner bruker mer penger enn andre. Surprise!

Som kommentar til dette "oppsiktsvekkende" funnet har "Jern-Erna" følgende å si:

 29 milliarder er et oppsiktsvekkende høyt tall, sier Høyres leder Erna Solberg.  Vi vet fra tidligere at det er store forskjeller mellom kommuner, og innad i hver kommune, men at potensialet er så stort for hele landet under ett er en stor tankevekker for mange kommunale politikere som kan levere flere og bedre tjenester for de samme pengene, sier Høyre-lederen.

Nei, Erna - undersøkelsen viser ikke at det er mulig med "flere og bedre"  tjenester, ettersom kvalitet ikke er fokus.

Og Dagbladet vil heller ikke være dårligere. De presenterer en tabell over "Best økonomisk styring" basert på 6 ulike indikatorer: www.dagbladet.no/kommuneborsen/vis/ Tabellen viser det særdeles oppsiktsvekkende og uventede resultatet at kommuner med god økonomistyring havner IKKE i ROBEK (www.regjeringen.no/nn/dep/krd/Tema/databaser-og-registre/robek-2.html ). Gratulerer til Dagbladet!

For den som vil lese noe meningsfullt om statistikk & sånt - sjekk heller ut denne bloggen: hjernedvask.no/ 

Eller - om man vil ha et lite lys i mørket - les svenske aviser. Dagens Nyheter er en borgerlig avis som leverer relativt balansert informasjon på mange områder. Her er en artikkel som norske aviser kunne lære av: www.dn.se/debatt/privatiseringar-i-valfarden-har-inte-okat-effektiviteten (kanskje fordi artikkelforfatteren er enig med meg?????) Laura Hartmann skriver:

Bristen på mätbara vinster gäller oavsett om man ser till hela sektorn eller jämför offentliga och privata utförare. För att vara relevanta måste mått på effektivitet relateras både till kvalitet och skillnader i klientgrupper och verksamhet, en svår operation som sällan gjorts i debatten.

Nettopp! Og det samme gjelder i Norge. Vi vet alt for lite om sammenhengen mellom innsats og kvalitet til å kunne slå fast hva som er mest "effektivt". Her trengs det mer forskning for å få et godt empirisk grunnlag for å kunne si noe om "effektivitet". 

Og så får vi ta den politiske debatten - innebærer offentlig drift så store fordeler at vi sier neitakk til en prosent eller to i "økt effektivitet"? Eller er det politikernes oppgave å alltid gå etter "økt effektivitet" uansett andre samfunnsmessige konsekvenser?

 

 
Powered by: itslearning