Jørn Hoelstad Pettersen

Mitt hJØRNe av web'en

Herlig, ny metafor!

Jeg sier som Ewan McIntosh, som gjorde meg oppmerksom på den:  søren, òg, at jeg ikke tenkte på den sjøl! Det er en logisk videreutvikling av den etterhvert velkjente dikotomien som visstnok Marc Prensky lanserte, mellom digitale innfødte (digital natives) og digitale innvandrere (immigrants): Maggie Irving (merkelig side McIntosh har linket til her) krediteres for å ha lansert "digital holidaymakers" - digitale feriegjester.

McIntosh utlegger metaforen slik: What does she mean by digital holidaymakers? Quite simply, they aren’t trying to emigrate anywhere. They are quite happy where they are. Worse still, when on digital holiday, they’ll try the new customs, quite happily go through the process and then at the end of their time in ‘digital land’, go back home to their own comfortable customs - they way they do things quite satisfactorily already.

Så er selvfølgelig det store spørsmålet - som vel også er bakgrunnen for det Einar og Arne Olav har vært inne på i sine nylige blogginnlegg:  hvordan gjør vi disse feriegjestene om til innvandrere til "digitallandet"? Ett konkret forslag McIntosh fremsetter er at når et nytt intitiativ for læring - la oss si en reform à la Kunnskapsløfet, kanskje - skal settes ut i livet, må alle team som skal jobbe med det inneholde minst én teknologispesialist som jobber permanent med oppfølging. Det er ikke nok med "ferieturer" til kurs, som bare oppleves som avbrekk fra det daglige arbeidet.

Akkurat hva slags personer disse teknologispesialistene skulle være og hva slags bakgrunn de skulle ha, er ikke helt klart for meg etter å ha lest ham. Heller ikke hvor stor tetthet det skal være av slike. Én på hver skole? Én i hver avdeling? Ikke vet jeg.

McIntosh fortsetter å utvikle metaforen, og skriver om det pedagogiske svaret på reisebyråene og Star Alliance og litt av hvert annet. Lesbart!


Oppdatering/rettelse:  Sitatet ovenfor er gjengitt av McIntosh fra Andrew Browns blogg whereisab.

8 comments

Guest says

De kan kanskje være ikt-pedagoger, fremfor teknologispesialister. De sistnevnte har vi nok av, og satt litt på spissen, så vil vi kanskje heller ikke se dem i klasserommet. Vi ønsker oss bort fra teknologifokuset. Når vi kjører bil, skal vi slippe å måtte forholde oss til hvordan motoren virker. Lærerutdannelser over det ganske land utdanner studenter til ikt-pedagoger (tilhører selv den gruppen). Vi har en pedagogisk digital kompetanse. Men, så er sprøsmålet: Hvem vil bruke oss? Holdningene i innleggene du nevner, fører oss ingen steds hen annet enn at vi går i ring i en ond sirkel. Lite vil skje før ledere/rektorer har nok kompetanse til å forstå at de trenger en ikt-pedagogisk ressursperson på sin skole for å kunne nå målene i Kunnskapsløftet. Midveisevalueringer bekrefter at ledere er den store flaskehalsen. Det skolene synes å ha gjort hittil - og som de fortsetter med, er å plukke ut en av sine ansatte med teknisk innsikt og datakunnskaper - en som kan drifte når de tekniske problemene oppstår - som pedagogisk ansvalig for innføring av digital kompetanse. Dermed sitter vi igjen med faglærere eller teknikere som er ikt-ansvarlige og som rir gamle pedagogiske hester - med liten eller ingen pedagogisk digital kompetanse og som ofte er tekniske orienterte. I praksis betyr dette at innføringen av digital kompetanse stagnerer i gamle metoder eller filtreres bort i kontrollregimer, slik vi ser i dag gjennom blokkeringer av presentasjons- og kommunikasjonsapplikasjoner (de samme applikasjonene som vi øsnker benytte oss av for å øke læringsutbytte). Den kanskje aller største endringsagenten for innføring av digital kompetanse og digital dannelse i skolen stenges ute av dem som har det største ansvaret for innføringen. I mellomtiden mister skolen antakelivis denne gruppen studenter (og med dette - og aller verst: et hav av ressurser i hver og en elev som fremdeles stenges inne bak låste vegger).

Selv skal jeg på jobbintervju i bibiliotekbransjen om et par dager. Jeg føler meg ikke følelsesmessig klar til å forlate skoleverket, for det er praktisk talt allerede før jeg har begynt, men slik ståa er i dag så tvinges jeg til det. Det sies at det å være lærer er å stå i motstand. Til sammenligning vil jeg si at det å være ikt-pedagog i den kulturen jeg møter i dag, føles nærmest som et forsøk på å oppheve tyngdekraften for å lære andre å fly ...

2. oktober 2007 09:07:25

Pettersen, Jørn Hoelstad says

<p>(Tipper at du kanskje er Jeanette? Tenkte på deg og din utdannelse da jeg leste dette). Men generelt: tror for det første at få vet om denne utdannelsen. Jeg vet lite om den selv. For det andre har jeg en mistanke om at mange ledere ville se på den som litt "luksus", i alle fall på mindre skoler. Teknikerne ansettes i hele stillinger fordi nettverket må være opp og gå. Lærere ansettes i hele stillinger fordi man må dekke timeplanen med et visst antall stillinger. Men en IKT-pedagog som bare skal drive med teknologiintegrasjon? I videregående, hvor jeg jobber, tror jeg du i alle fall måtte være forberedt på at mye av stillingen måtte brukes til undervisning i ett eller flere fag. Tar dere det i tillegg til IKT-pedagogikken?</p>
<p>På min skole har ledelsen gitt oss fem i IKT-gruppa en liten stillingsprosent som gjør at vi kan jobbe med IKT-integrering. Vi representer de fleste studieprogrammene som skolen tilbyr.</p>
<p>Selv har jeg alltid ment at fagene er en god inngang til å se hvordan IKT kan integreres i læringen, men det er mulig det er en enøydhet som skyldes altfor mange år i videregående skole! Jeg tror at grunnskolen muligens tenker annerledes om dette.</p>

2. oktober 2007 13:13:45

Guest says

Det siste først. Helt enig, fag er god inngang, og den generelle del hører også naturligvis med. Tenkningen er vel den samme gjennom hele løpet, hvis man tar utgangspunkt i at IKT er en grunnleggende ferdighet.

IKT i læring 1 og 2 (som er min formelle IKT kompetanse) er fordypning fjerde året på allmennlærerstudiet dvs. at jeg kan undervise i de aller fleste fag i grunnskolen. I videregående kreves det videreutdanning i praktiske fag (2 år på teknisk fagskole + ped), eller 30 stp ekstra i teoretiske fag. Selv har jeg platefagbrev og level 1 som NDT operatør (sveisekontollør), men jeg har ingen teknisk fagskole. Kvalifiserer jeg likevel - synes du - til å være plate/sveis-lærer? Så lenge jeg ikke ansettes fast, kan jeg i praksis være det, ved siden av en IKT stilling, en liten stillingsprosent - fordelt på fire fem stykker hvor alle er interessert i metallarbeid men har sin formelle kompetanse i norsk? For å si som en kollega: Hvis du skal bestille mat til 40 mennesker, bestiller du da hos en kokk eller velger du en rørlegger? Alt går jo når man er sulten nok, eller ikke har spist på en stund..., men er det en fornuftig og øknomisk måte å forvalte ressurser på, organisere undervisning på, eller kvalitetsikre opplæringen på? Kortsiktig, kanskje ... I det lange løp - neppe!

Jeg vet selfølgelig ikke hvordan det er på alle skoler, men jeg får inntrykk av - både gjennom erfaringer, jungeltelegrafen og rapporter, at man er prisgitt tilfeldigheten av sammensetningen i kollegiet? At man er heldig hvis det finnes en på avdelingen som kan litt data? Når man definerer digital kompetanse som en grunnleggende ferdighet, så bør vi kvalitetsikre opplæringen for alle lærende (elever og lærere), ikke overlate det til tilfeldighetene. Her kommer ikt-pedagogen inn i bildet, med sin ikt-pedagogiske og ikt-didaktiske kompetanse. Det handler om å ha en faglig oversikt, i et nytt fagfelt, som er i rivende utvikling. At enkelte i en tue her og der har gode ferdigheter, kunnskaper og holdninger uten noen formell kompetanse, hjelper lite for den eller de skolene som ikke er så heldige med sine faglærer-sammensetninger. En hver skole med respekt for seg og sine fortjener å ha en IKT pedagog med formell kompetanse på minst 60 stp. mener nå jeg, og jeg tror ganske så sikkert det vil komme ganske snart. Noen må ganske enkelt ta ansvaret og ha oversikten i en overgang til vi alle er digitalt infødte, og til teknologien blir usynlig. Stillingsprosenten vil selføgelig variere etter behov (kartlegging) og størrelse på skolen.

Det var Jeanette ja, godt tippa,selv om det ikke var så vanskelig sikkert. Det var ikke meningen å være anonym, hadde det bare litt travelt, og er vant til at navnet vises automatisk. Gammel ku, vond å vende vet du c",)

3. oktober 2007 01:50:21

Pettersen, Jørn Hoelstad says

<p>Tror du har helt rett i at det er tilfeldighetenes spill om det finnes én eller flere i et kollegium som kan eller vil ta på seg rollen som pådriver for IKT-integering. Sånn sett er jeg i en privilegert stilling nå, på en ny skole hvor ledelsen i ansettelsesprosessen har kunne legge en del vekt på slik kompetanse hos alle. :-D</p>
<p>Utdannelsen din høres jo 100% relevant ut, og det er synd hvis ingen skulle ha plass til å ansette deg. Jeg visste ikke hva du hadde i bunnen av fagrettet utdanning, men dette må jo holde i massevis. Ellers tror jeg min vei til en slags uformell IKT-kompetanse (?) er mer typisk: egen interesse, masse fritid brukt til å finne ut av ting på egen hånd, masse egne penger brukt til å kjøpe utstyr, og en slags overbevisning som overlever alle motforestillinger og tilbakeslag om at dette tross alt er noe jeg som lærer bør beherske. Har egentlig fått mye oppbacking av ledelsen på de skolene jeg har jobbet, men gjennomslaget blant kollegene har vært så som så. Reaksjonene når jeg har fortalt om mine diverse opplegg har vært en slags mildt overbærende pretensjon av interesse, mens jeg har kunnet lese av følgende stilltiende reaksjon: ja, ja, han får nå holde på med det hvis han har lyst til det. Mulig mine kolleger ikke har vært representative for lærerstanden, men av og til lurer jeg litt på om vi må få et generasjonsskifte før det blir noen gjennomgripende forandring (hvilket betyr at jeg forsvinner ut av skolen også før den tid ...). </p>
<p>Ellers tror jeg det er mye i det som andre har skrevet om de siste dagene (nå finner jeg ikke igjen bloggene jeg tenker på i farten: det som i stor grad styrer hvorvidt IKT tas i bruk, oppsummeres godt med det engelsk <b>WIIFM</b>: What's In It For Me? Hvis lærere ikke opplever at det ligger en gevisnt for dem selv i å bruke IKT, vil det være motstand. Om denne gevinsten skal være i form av effektivisering eller tidsbesparelse, tror jeg ikke vi ligger så godt an (å dømme etter de utallige timer og dager jeg selv bruker på dette ...). Men kanskje kan det være i form av at det blir mer moro fordi vi utløser mer kreativitet hos oss selv og elevene? Eller at elevene blir mer motivert - frafallsproblematikken er i ferd med å entre toppen av den skolepolitiske agendaen. </p>
<p>Det som er sikkert er at å bare henvise til læreplanen og si at dette er en grunnleggende ferdighet, værsågod å sette den ut i livet, det holder ikke. Norske lærere har lang erfaring i å la festtalefrasene i diverse reformer og politiske initiativ gå inn ene øret og ut andre mens vi fortsetter vår praksis <i>omtrent</i> på samme måte som i går.</p>

3. oktober 2007 17:11:29

Guest says

Ja, da er du heldig, ny skole med nye lokaler fremmer motivasjon både når det gjelder organisering og tilrettelegging for bruk av IKT i undervisning. Det er mange som sliter med gamle bygg, datalabber og stasjonære maskiner. Det er jo ikke så veldig fleksibelt når det gjelder bruk.

Når det gjelder utdannelsen min, så er det nok flere som vil ha meg, men de vil helst bare betale assistenlønn mens jeg videreutdanner meg på kveldstid for egen maskin - på teknisk fagskole. Det sier seg selv at det er dårlig butikk, når man har investert 4 år på høgskole - og da har et alternativ som feks å investere tid i høgere utdannelse fremfor et parallelt løp som ikke gir noen lønnsmessig uttelling. WIIFM? c",) Jeg får heller vente til jeg finner en arbeidsgiver som er interessert i at jeg skal videreutdanne meg innen IKT og da oppover i nivå, og ikke til siden - da gjør jeg det mer gjerne.

Det virker foresten som om det er et generelt problem i skolesektoren, det at man skal ha kvalitet, men man er ikke villig å betale for det.

Du peker på et veldig viktig aspekt ved integrering. Nemlig glede. Jeg har ofte fokusert på nyttverdi, men det er som du sier også så morro. Nettopp fordi vi blir kreative og skaper noe nytt. Det minner meg om et pensum fra en engelsk BI side jeg sveipet gjennom en gang for noen år siden. Forfatteren pekte på at hvis man skal selge et produkt, eller skape et produkt, så skal man henvende seg til hva kunden "wants" og ikke hva han "needs". Der kommer gleden, nytelsen og leken inn, et viktig aspekt å fokusere på! Det er det som hele tiden driver meg i mine selvstudier. Og gledene er mange. Denne lille aha opplevelsen gjennom kommunikasjonen vi har nå her er en av dem.

Hvorfor blir det slik, at skolen sluser seg ut av de kulturelle forandringene som skjer? Lærere er jo reflekterte intelligente og opplyste mennesker. Kanskje er de slitne, kanskje er det ikke noe in it for them? Noen kaller det sivil ulydighet - det som skjer (eller ikke skjer)nå. Det er mye en grønn lærer ikke forstår, og må fundere på :)


4. oktober 2007 14:03:05

Pettersen, Jørn Hoelstad says

<p> "...skolen sluser seg ut av de kulturelle forandringene som skjer?" -- jeg liker den formuleringen.</p>
<p> Jeg har sjøl lenge lurt på hvorfor lærere, som er kunnskapsarbeidere, ja, men også <i>informasjons</i>arbeidere, ikke ligger i aller fremste rekke når det gjelder å ta i bruk alt av <i>informasjons</i>- og kommunikasjonsteknologi? Hvorfor er filologer, som skal hjelpe unge til å lære å skrive, ikke i fremste rekke når det gjelder å blogge eller bruke andre nye, spennende kanaler for å skirve sjøl? </p>
<p>Hvorfor må så mange av oss av dras - "kicking and screaming" - inn i informasjonssamfunnet?!</p>

5. oktober 2007 15:50:58

Guest says

Da får jeg, i en alder av 37 år og relativt oppegående når det gjelder digitale ferdigheter (dog selvevaluert), for første gang i mitt liv blogge!

Svaret på hvorfor mange av oss godt voksne må dras inn i informasjonssamfunnet er sammensatt, men jeg tror:
- det skyldes noe så enkelt som prestasjonsangst generelt og frykten for det ukjente (bare det å blogge for meg her nå gir meg prestasjonsangst, fordi dere som er "på" dialogen kan så utrolig mye om temaet)
- manglende kompetanse om alle de mulighetene som finnes i vår digitale verden, og det tar tid å bli "digital"
- det er aldersbestemt, og jeg er ganske sikker på at vi snart (selvom tendensen allerede er der blant unge arbeidstakere definert av meg som 20+) vil se et markant skifte i alle bransjer i arbeidslivet når det gjelder digitale ferdigheter og evne/vilje til å ta i bruk verktøyene som finnes.
- skolen er jo ikke kjent for å ha en veldig lav gjennomsnittsalder blant lærere, så da er noe av svaret gitt. Men, det finnes jo lærere som har skjønt litt av hvert og som til og med har passert 50! :-)
- videre, vi konstruerer vår egen virkelighet og for at digitalisering skal gjennomsyre en hel organisasjon, må satsing på bruk av IKT forankres i ledelsen. Ledelsen må mene noe med satsingen i form av at det settes av ressurser i betydningen penger og tid, at aktiviteter følges opp, at folk med spisskompetanse blir løftet frem og får vist frem det de kan, at de som ikke kan nok for tilført kompetanse og at unfallenhet ift bruk av verktøy som er besluttet blir sanksjonert m.m. Uten disse premissene er det vanskelig å få til en lærende organisasjon!

Jeg tar kanskje feil?

Brit

9. oktober 2007 21:35:25

Pettersen, Jørn Hoelstad says

<p>Jeg tror du har helt rett i veldig mye av dette, Brit! Og nå som du har sett hvor ufarlig det er å skrive i en blogg, kan du kanskje vurdere det som mange i bloggsfæren er opptatt av, og som du indirekte legger opp til selv: også ledere på alle nivåer må ta i bruk verktøyene. Hvorfor skal ikke ledelsen blogge? Se f.eks. Ewan McIntosh omtale av den skotske utdanningsministeren, som har startet <a href="http://edu.blogs.com/edublogs/2007/10/the-scottish-go.html">sin egen blogg</a>. Andre som "misjonerer" for bruk av Web 2.0-verktøy er også litt oppgitt når de har kurs om dette for rektorer og får responsen: "ja, dette må jeg hjem og fortelle til lærerne mine, slik at de kan bruke det med elevene." Nei, svarer de: du bør lære det slik at du kan dra hjem og bruke det selv, og så vil lærerne kanskje følge ditt eksempel. </p>
<p>Ellers er det jo ikke akkurat oppmuntrende det som rapporteres bl.a. <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2040311.ece">i Aftenposten i dag</a> om PC'er som støver ned i norske skoler. Litt typisk der kanskje, at alle retter pekefingeren mot andre enn seg selv ...?</p>

10. oktober 2007 23:02:22

Add comment

 
Powered by: itslearning