Jørn Hoelstad Pettersen

Mitt hJØRNe av web'en

Web 2.0-entusisaster - generaler uten hær?

Leif Harboe - "norsklærer med digitalt tilsnitt" - er en av de få norske lærere jeg kjenner til som både synes å ha omfattende erfaring med bruk av digitale verktøy og som villig deler sine erfaringer med andre. For øyeblikket holder han på å skrive en bok om dette ("... Arbeidstittel: Norsk 2.0 eller Norskboka.no ". Han blogger fortløpende om utviklingen av bokprosjektet - og det ser spennende ut også for andre enn norsklærere.

Ellers har jeg ikke greid å oppspore mange eksempler på god bruk av Web 2.0-verktøy i skolen her i landet. Det slår meg når jeg leser amerikanske og andre utenlandske blogger også, at det er mye teorier og skolering og planer, men lite konkret gjennomført praksis så langt.

Pionerer som David Warlick turnerer ustanselig for å gi workshops om hvor nødvendig det er med en omlegging av skolen for å sette elevene i stand til å møte framtidas samfunn. I dag ser jeg på bloggen hans at over 5,600 blogger linker til hans "2¢ Worth". Men hvor mye endrer seg i kjølvannet av disse seansene?

Selv er jeg også på teoristadiet. Etter å ha jobbet en god del i sommer med et wiki-opplegg for en samfunnsfagklasse fikk jeg forleden beskjed om at jeg ikke skal ha klassen likevel ... Vel, jeg får se om noe kan berges over i en av de andre klassene mine. Ellers teller jeg fremdeles på knappene om jeg skal prøve wiki og/eller blogging i i alle fall en av engelskklassene mine.

Jeg har ikke akkurat ambisjoner om bli noen general i kampen for å få gjennomslag for bruken av Web 2.0 i skolen. Men en slags korporal kunne jeg vel bli. Og som Sir Ken Robinson sa i sin herlige presentasjon til TED som jeg blogget om her:

"Kids will take a chance. If they don't know, they will have a go. They are not frightened of being wrong. Now, I'm not saying that being wrong is the same as being creative. What we do know, is that if you are not prepared to be wrong, you'll never come up with anything original - if you are not prepared to be wrong. And by the time they have become adults, most kids have lost that capacity, they have become frightened of being wrong. And we run our companies this way - we stigmatize mistakes - and we are now running national education systems where mistakes are the worst you can make. And the result is that we are educating people out of their creative capacities."

Så kanskje man skal ta noen sjanser. Så får det heller stå til at man blir korporal uten tropp.

0 comments

Add comment

 
Powered by: itslearning