Jørn Hoelstad Pettersen

Mitt hJØRNe av web'en

Nok verktøyprat?

Ben Wilkoff er en blogger som ofte har mye fornuftig på hjertet. Nylig ble han også kåret til årets Totally Wired Teacher, så han er også en som ikke bare kan "talk the talk", men også "walk the walk" når det gjelder teknologiintegrasjon i klasserommet. Forrige uke postet han et innlegg som har gitt mange noe å tygge på, under tittelen "The Ripe Environment." Første setning angir temaet klart og greit: 

"I am tired of talking about the tools."

Han skriver at selv om alle i prinsippet er enige om at verktøyene er midler for et mål, har de som vil ta i bruk informasjonsteknologi i læring en tendens til både å bli hengende ved de grunnleggende ferdigheter knyttet til de enkelte programmer eller webverktøy eller prosesser, og ikke minst til å diskutere disse med buk av en sjargong som ekskluderer andre.

Tittelen på posten, The Ripe Enviroment, er hans formulering av det som bør være målet når vi klarer å rive oss løs fra denne nærsynte fokuseringen på midlene. Slik definerer han dette "modne" læringsmiljøet:

The simultaneous personal and public experience of using all of the tools at the teacher’s disposal to tear down walls, collaborate with each another, and question the traditional role of technology in the classroom.

Wilkoff innrømmer at han ikke har noen oppskrift på hvordan vi kommer dit. Han nøyer seg foreløpig med å sette opp en liste på ti forutsetninger som han mener må være tilstede, med løfte om at han kommer tilbake med flere poster når han får tenkt nøyere gjennom disse tingene. Ikke alle de ti punktene er like opplagte for meg (bl.a. er jeg ikke sikker på hva han mener med "back channels" i punkt 5, og i punkt 8 må det vel være en skrivefeil - skal det ikke være "independent and interdependent"?), men de fleste av dem gir god mening:

In order for the environment to be ripe for collaboration, educators and learners must:
1. Have a genuine need to be heard by others and, in one way or another, receive feedback for contributions.
2. See living examples of collaboration (not case studies or projects from a few years ago) that they can become a part of.
3. Have the time to connect more than two dots together. (Rather than connecting: “My students need to know this” with “here is the information” they need to have time to connect “My student needs to know this” with “my students need to evaluate this for validity” with “my students need to know how to use this resource to find the information” with “my students need to create new information for others to use.”)
4. See collaboration as an extension of their natural instincts as a teacher (opening possibilities for learning).
5. Find the backchannels relevant to them (these backchannels must be encouraged and honored as vital sources of learning).
6. Know that their products and ideas as valuable.
7. Understand the marks of successful collaboration. (They have to know what it looks like.)
8. Accept that questions are both for interdependent and interdependent learning. (All questions are serious points of inquiry in The Ripe Environment.)
9. Believe that personal and professional change can never be institutionalized. (Individuals create change, not schools or districts.)
10. Know that meetings, conferences, and workshops are not the places where the most powerful learning and change takes place.

Jeg har tidligere beskrevet min egen holdning til mange av Web 2.0-verktøyene jeg har oppdaget de siste månedene som noe i likhet med et storøyd barn i leketøysbutikken: så mye morsomt og spennende å prøve! Jeg vil ha den -- og den, og den! Så kanskje er jeg skyldig i en slik hang-up i verktøy som Wilkoff skriver om. Samtidig har jeg vel etterhvert som jeg har grunnet litt over hans post kommet til at det er vanskelig å bevege seg inn i det modne miljø der Web 2.0-verktøyene er en selvfølgelig og integrert del av arbeidet uten å sette seg inn i dem ett for ett for ett. Kanskje er det slik at prisvinnende lærere som allerede er "sertifisert" som Totally Wired kan koste på seg å si at de er trøtt av å snakke om verktøyene, mens vi andre faktisk må finne ut gjennom prøving og feiling om blogging er noe å bruke for oss og våre elever, eller om en wiki er noe som elevene våre har noen interesse av å lage, osv.

Samtidig synes jeg erfaringen på vår skole tyder på at verktøyprat ikke er helt bortkastet. Vi hadde opplæring av lærere og elever i to enkle verktøy i vår, Photostory (ikke så veldig 2.0 det, da, men ...) og Audacity for produksjon av podcast. Begge førte til en skikkelig boom i produksjon av medierikt innhold fra elevhold i mange fag. Hvis vi er enige om at nettopp elevproduksjon er et vesentlig trekk ved 2.0, vil jeg påstå at vi beveget oss noen skritt i riktig retning.

Saken er vel som vanlig at det hjelper å ha mer enn én tanke i hodet om gangen. Ja, vi må fortsette å snakke om verktøyene og dyktiggjøre både elever og lærere i bruken av dem. Men samtidig må vi aldri miste av syne hva som egentlig er målet: læring, og læring ved mer samarbeid og mer elevaktivisering enn det som har vært tilfelle i tradisjonell undervisning.

9 comments

Guest says

Helt enig med deg her Jørn. Lærere bør også etterstrebe å følge med på verktøypraten mener jeg. Som lærere skal vi ikke bare ha god digital kompetanse, men vi må også ha gode pedagogiske digitale ferdigheter. Det innbærer blant annet å ha en viss oversikt over ressursene som finnes, og potensialet til de forskjellige verktøy i forhold til de pedagogiske mål vi skal innfri. For det er jo det alt handler om som du sier.

Budskapet til Wilkoff, slik jeg oppfatter det, er at han ønsker å komme videre med å fokusere på hvordan man skaper et miljø som gir grobunn for bruk av Web 2.0 verktøy. Hva hjelper det om man har et sett med verktøy, om sjefen ikke lar det bruke det? Eller ikke ber deg bruke det for den saks skyld. En forutsetning for å få til det mener jeg er et læringssyn som fokuserer nettopp på samarbeid, kommunikasjon, aktivitet - altså et sosiokulturelt læringssyn. Og problemet i skolen i dag, som en sa, er ikke at skolen ikke lenger er som før, men nettopp at skolen fremdeles er det - som før.

Web 2.0 verktøy bidrar til å forandre denne tilstanden og kan være et våpen i Web 2.0 revolusjonen - fra læring via informasjon til læring via konversasjon. Man transformerer elever fra å være konsumenter til å bli produsenter, og Web 2.0 verktøy blir således mer enn bare et verktøy for produksjon, deling og kommunikasjon, det er også et virkemiddel for å skape en kultur for læring.

Så hvis man vil forandre miljøet må man også ha kunnskap om verktøyet som stimulerer og kan brukes som virkemiddel i prosessen. Derfor MÅ vi fortsette med verktøypraten. Slik jeg ser det er det to sider av samme mynt.

Det jeg forøvrig fikk noen tanker omkring ved å lese posten din her, er hva bør man se etter i et Web 2.0 verktøy? Så det endte opp i sin egen post på: http://ikt-diginalet.blogspot.com/2007/07/hva-kjennetegner-et-godt-web-20-verkty.html

9. juli 2007 12:09:13

Guest says

Jeg vet ikke om du vet det, men jeg har prøvd å lage noen avsnitt i kommenaren som ikke kommer frem ...

C",)

9. juli 2007 12:14:22

Guest says

Hei Jeanette
Veldig bra presiseringer av kjennetegn ved gode Web 2-0-verktøy i posten din på Diginalet! Dette er nyttige ting å tenke nøye over når en velger hva en skal bruke. Når det gjelder avsnitt i kommentarfeltene mine her, er dette noe som jeg er pinlig klar over. Det er rett og slett it's:learning som ikke klarer å legge til rette for noe så enkelt som dette. Jeg har hele tiden vært klar over at bloggefunksjonaliteten i plattformen er primitiv, men har, som jeg tidligere har skrevet, bestemt meg for å prøve ut også denne fordi skolen/fylket har bestemt at vi skal bruke it's:learning i stor grad. Jeg har kontaktet de utviklingsansvarlige i itsolutions, men har ingen store forhåpninger om forbedringer med det første. Derfor er da også valget om å fortsette å blogge på it's:learning noe jeg hele tiden har til overveielse. Jeg har aktivert kontoer på bl.a. wordpress.com, som jo er utrolig mye bedre.

9. juli 2007 14:35:03

Guest says

Dette er virkelig spennende lesning. Jeg deler oppfatningen etter mange års arbeid at vi ender opp med å grave oss ned i verktøyene - både før og etter Web 2.0. Dette er vel det store spørsmålet med den ikke lenger nye teknologien: Hvordan bevege seg fra konsept til kontent, for å bruke en dårlig fornorsking.

En annen liten ting: Hvorfor setter du bare opp gjester som kommentarer her? Har stor interesse av å knytte et nettverk med norske edubloggere.

9. juli 2007 19:03:18

Guest says

Hei
og takk for hyggelig kommentar! "Gjest" er dessverre eneste mulighet for å identifisere seg som kommentarskribent - enda en svakhet ved dette dårlige bloggeverktøyet som jeg allerede har beklaget meg over i en kommentar i dag. Men det går selvfølgelig an å gi seg til kjenne både med navn og eventuell link til egne blogger i selve kommentarfeltet. Jeg er også svært interessert i å få kontakt med andre som ønsker å diskutere disse tingene! Jørn

9. juli 2007 19:15:57

Guest says

Takk for kommentar på Diginalet Jørn. Det er like spennende hver gang. Spennende fordi man alltid sitter igjen med nye tanker, og fordi det er en slags barnslig fryd over at noen gidder å lese ditt om datt.

Akkurat nå litt morsomt også, med tanke på It's Learnings begrensninger, og en lærers standhaftighet, eller kanskje heller en lærers lojalitet mot det systemet han er en del av. Det står det respekt av, den skal du ha :O)

Til Gjest: Blogger du selv? Hva er i så fall din url?
Svarer du nei, må du selfølgelig begynne med det, og jeg kan hjelpe deg i gang ([email protected]) Svarer du ja er det bare å henge seg på, slik du har gjort nå.

Til Jørn: Kan man ikke lenke her heller tro?

<a href="http://ikt-diginalet.blogspot.com">Jeanette på Diginalet</a>

10. juli 2007 00:12:31

Guest says

<p>Brilliant, Jeanette! Jeg tenkte ikke en gang på å bruke tagger for å lenke, men da funker i alle fall det - for de som er tilstrekkelig "tech savvy" til å gjette seg til det ...</p>
<p>Da kan vi jo like gjerne prøve om noen andre tagger også virker, f.eks. om det går an å få til <b>fet</b> skrift eller <i>kursiv</i>. Og så avslutter vi avsnittet med å lukke p-taggen og ser om vi kan få til avsnitt også!</p>

10. juli 2007 10:29:48

Guest says

<u>The power of <a href="http://ikt-diginalet.blogspot.com/2007/07/social-networking-in-plain-english.html">social networking</a></u>
:O)

10. juli 2007 10:59:18

Pettersen, Jørn Hoelstad says

Yepp! Og dermed et fint apropos tilbake til utgangspunktet, Wilkoffs post. For i går postet han sin første lovede oppfølging av sine ti punkter - om <a href="http://yongesonne.edublogs.org/">Connection</a>!

10. juli 2007 11:22:58

Add comment

 
Powered by: itslearning