Jag trivs bäst i öppna landskap ...
... var det en fin svensk sang som handlet om en gang. Og jeg må vel innrømme at jeg ser poenget mer og mer. Jeg har i kompromissenes ånd forsøkt å ha en fot i både den lukkede læringsplattformleiren og i den åpne Web 2.0-leiren. Min sære stahet (eller er det latskap?) som gjør at jeg fremdeles blogger her i dette håpløse it's:learning-verktøyet er nå en ting. Jeg har også forsøkt å bruke plattformen i et slags samvirke med mer åpne, web-baserte verktøy som wiki.
Men sannelig om leverandørene gjør det lett å argumentere for at det er noe behov for disse dyre, lukkede systemene. Det minste man må forlange, er jo at de har en viss pålitelighet. De kan sikkert vise til mye imponerende statistikk på oppetid og slikt, men hva hjelper det når brukernes subjektive opplevelse gjør at plattformens navn blir vekselvis et skjellsord og gjenstand for latterliggjøring?
I forrige uke ga vi først opp å bruke it's:learning til midtterminurderinger. Filredigeringen fungerte rett og slett ikke tilfredsstillende. Så ga vi opp å bruke det til romreservasjon - en atskillig mindre krevende oppgave, som heller ikke funket. I dag knelte hele plattformen under byrden av et par tusen påloggede i Akershus fylkeskommune. Løsningen leverandøren valgte var åpenbart å nekte tilgang til plattformen for alle brukere i fylket - for vårt vedkommende midt i en fagdagsøkt der elevene skulle både hente informasjon fra den og laste opp til den. Ingen informasjon - bortsett fra annenhånds opplysninger i etterhånd om at vi visstnok skulle flyttes over på en annen server. Det å fjerne påloggingsmuligheten uten forvarsel var for øvrig samme metode firmaet valgte under kaoset etter ny versjon i vinter. Vi er visstnok så store brukere at vi må blokkeres for at de mindre skal få komme seg på ...
En stor del av økten i dag skulle brukes til arbeid med eTwinning-prosjektet vårt. Her er nok et lukket system, det såkalte TwinSpace, som partnerskolene kan jobbe innenfor. Her er chat og filopplastingssystem og en del annet. Men hva skal man egentlig med en chattekanal som har så liten kapasitet at mange av elevene ikke kommer seg på i det hele tatt? Og hva slags multimediefiler skal vi laste opp til TwinSpace når maks filstørrelse er 5MB?
Det logiske er sikkert å ta steget rett ut i de åpne, web-baserte verktøyene og glemme plattformene. Bygge en wiki. Legge video ut på Vimeo (eller YouTube - den første kan passordbeskytte videoene - usikker på om YouTube kan det). Chatte på MSN eller ICQ. Innvendingen er selvfølgelig elevene sikkerhet. Ikke bare det som går på beskyttelse mot uønskede tilnærmelser fra diverse lugubre eksistenser, men også det at de skal ha lov til å prøve og feile på et fremmedspråk uten at dette skal spres for all verden.
Vil elevene trives i et slikt åpent landskap?
*